
Tôkyô monogatari
Eg hadde venta lenge på å få sett Tôkyô monogatari, eller Tokyo Story. Filmen blir gjerne rekna som hovudverket til Yasujirō Ozu. For meg blei han likevel ikkje ein umiddelbar favoritt.
Eit eldre ektepar reiser til Tokyo for å besøke dei vaksne barna sine. Barna har eigne liv og ikkje alltid så mykje tid til overs. Det er ei familiehistorie der dei små møta og prioriteringane betyr mykje.
Kanskje var eg ikkje heilt i modus for denne typen film i dag. Eg vil ikkje gjere den usikkerheita om til ein påstand om at han ikkje fungerer. Eg merka berre at møtet mitt med filmen ikkje blei så sterkt som eg kanskje hadde sett føre meg.
Roger Ebert skriv på RogerEbert.com (rogerebert.com) at tempoet krev tolmod i starten, men at verknaden bygger seg opp.
Eg fann ikkje heilt den kontakten denne gongen. Det er omtrent så langt eg vil gå i dommen min.
