
Treasure Planet
Eg skulle gjerne ha sett Treasure Planet då eg var yngre. Det er mykje her som kunne ha vore midt i blinken. No synest eg framleis det er spennande, men filmen får ikkje heilt den same verknaden på meg som vaksen.
Disney flyttar historia frå Treasure Island ut i verdsrommet. Jim Hawkins får tak i eit kart som kan vise vegen til ein stor skatt. Ombord på romskipet blir han kjend med kokken John Silver, som har meir ved seg enn det først ser ut til.
Eg likar framleis ein film basert på boka til Robert Louis Stevenson. Blandinga av sjørøvareventyr og science fiction gir også denne utgåva eit eige utgangspunkt. Det er lett å sjå kva som kan lokke ein yngre sjåar inn i verda. For meg fell delar av opplevinga litt kort no.
MaryAnn Johanson rosar på FlickFilosopher (flickfilosopher.com) korleis rommiljøet gir animatørane fridom utan å miste eventyrlysta i historia. Ho finn også ein sterk kjenslemessig kontakt med hovudpersonen. Eg er mindre gripen, men kjenner igjen tiltrekkinga i sjølve eventyret.
Eg likar Treasure Planet. Eg trur berre eg møtte han nokre år seinare enn eg burde.
