
Trolls
Trolls har mykje farge og lite djupn. Heldigvis har han også nok sprell til at det blir halvannan time med grei underhaldning. Eg får ikkje så mykje å tenke på etterpå, men det treng heller ikkje vere eit stort problem her.
Dei små trolla lever av song, dans og glede. Naboane deira trur dei berre kan bli glade ved å ete troll. Då fleire blir tekne til fange, må den optimistiske Poppy få den langt meir skeptiske Branch med på ei redningsferd.
Det er eit enkelt opplegg med god plass til påfunn. Eg får passe mykje moro ut av det, sjølv om eg ikkje finn noko særleg under den fargerike overflata. Filmen held det gåande utan at eg blir spesielt begeistra.
Cath Clarke på Time Out (timeout.com) finn glede i både figurane og det handverksliknande uttrykket i animasjonen. Ho meiner ikkje at filmen fornyar noko, men likar det fjollete overskotet. Det ligg ganske nær det eg sjølv får ut av han.
Det er med andre ord nok liv her til at eg kan kose meg ei stund. Noko større inntrykk sit eg ikkje igjen med.
