
True Crime
True Crime er langdryg og føreseieleg. Han er heller ikkje meir enn litt rørande. Likevel er filmen bra på fleire måtar, og han gir meg noko å tenke på.
Steve Everett (Clint Eastwood) er journalist og får i oppdrag å skrive om ein dødsdømd mann. Etter kvart får han grunn til å tvile på om mannen er skuldig. Det blir eit kappløp med tida for å finne ut meir før dommen blir sett i verk.
Eit slikt opplegg har ei tydeleg retning, og eg ser mykje av den før filmen er ferdig. Lengda gjer også at historia tek meir tid enn eg synest ho treng. Samstundes har saka eit innhald som er verdt å tenke vidare på.
Roger Ebert likar rytmen godt på RogerEbert.com (rogerebert.com). Han samanliknar filmen med ein journalistdag der tida først verkar romsleg, før historia veks og fristen tek over. Det er ei anna oppleving av tempoet enn mi, men gir ei konkret forklaring på oppbygginga.
Eg endar med eit middels inntrykk. Dei gode og tankevekkande delane er der, men dei får selskap av ei lengd og ei retning som held meg frå å bli meir begeistra.
