
Tuff Turf
James Spader og Robert Downey Jr. slår seg saman mot den verste ungdomsgjengen gjennom tidene i Tuff Turf.
Filmen er full av stereotypar, umotivert vald, håplaus kjærleik, overdrive drama, kul slang og ukjent synthesizerpop. Dette gjorde Tuff Turf til tøff film. Der forventingane i utgangspunktet var middels.
Det er kombinasjonen av mange klisjear og kjente scenario, gjennomført på uoriginalt, men stødig vis, som gjer det typiske kjent og underhaldande.
Med unntak av at filmen unødvendig drar ut mot slutten, er det lite dødtid. Dei fleste opp- og nedturane i historia er på sin plass. Altså god film for 1980-talselskarar.
Mark Tinta på Good Efficient Butchery (goodefficientbutchery.blogspot.com) meiner filmen burde vore mykje kortare. Han peikar på lange køyreturar og scener som blir hengande, og opplever blandinga av valdeleg gjengfilm og brei komedie som rotete. Eg får meir glede av det kjende åttitalsopplegget enn han gjer. Men den siste delen kunne godt vore strammare, slik at filmen kom seg ut medan energien og sjarmen framleis var på topp.
