
Two Girls and a Guy
Eit trekantdrama der nesten alt skjer inne i ei loftsleilegheit i New York. Det er mykje snakking, intenst og klaustrofobisk. På sitt beste får handlinga preg av å vere ekte. Men det som gjer filmen verd å sjå er Robert Downey Jr. Han ber det heile på skuldrene sine. Det er fordi han er god på å vise sider ved seg som ein sjarmør, eller som ein desperat person.
Sjølve historia er litt tynn. Reaksjonane til rollefigurane heng ikkje heilt på greip. Ideen er kanskje betre enn utføringa. Likevel er det noko fascinerande med kor ekte alt vert.
At filmen er så låst til eitt rom, gjer at alt står og fell på skodespelarane. Robert Downey Jr. gjer jobben. Dei to andre strevar meir, og det blir tydeleg. Men filmen har ein viss nerve.
Frederic Brussat og Mary Ann Brussat på Spirituality & Practice (spiritualityandpractice.com) framhevar også Robert Downey Jr. Dei meiner han er overtydande som ein mann som stadig skiftar framtoning. Det er mykje av det same eg set pris på. Sjølv når eg ikkje trur heilt på reaksjonane i historia, er det interessant å sjå korleis han prøver å komme seg gjennom situasjonen.
