Hopp til hovedinnhold
Plakat for Uno (2004)

Uno

Film
4

Uno er bra til norsk film å vere. Han er realistisk og fæl. På mange måtar er historia ei typisk sak, men det typiske kan fungere fint når det er godt utført.

David (Aksel Hennie) arbeider på eit treningssenter i Oslo. Miljøet rundt han har også kriminalitet og vald tett på. Samtidig har han ein familie som treng han, og det er vanskeleg å få dei ulike krava til å gå opp.

Eg likar at filmen får dette til å verke som ei verd menneska faktisk lever i. Det fæle blir ikkje berre pynt rundt ein spenningshistorie. Det er ein del av situasjonen han er i.

Lars-Erik Lie framhevar også realismen på Filmkikk (filmkikk.no). Han meiner tonen er hard og skodespelet godt. Det samsvarar med at eg først og fremst har glede av korleis den kjende typen historie er utført.

Eg treng ikkje noko heilt nytt opplegg kvar gong. Uno viser at ei historie kan ha mange kjende sider og likevel fungere. Her blei det eit godt drama eg blei engasjert i.