
Vantage Point
Her får me kasta oss rett inn i dramatikken, utan lange og treige introduksjonar. Alt er klart, folk og våpen er på plass. Plutseleg smell det.
Filmen hoppar mellom åtte ulike perspektiv. Me får sjå den same terroraksjonen frå forskjellige sider. Det blir for mykje repetisjon for meg. samtidig som eg likar korleis filmen bygger opp kvar del.
Sjølv om Vantage Point prøver å vere eit frisk pust, held han seg ikkje heile vegen gjennom.
Filmen har eit godt tempo. Han har gode biljaktsekvensane, men historie og karakterar er litt tynne. Og heller ikkje spesielt truverdige.
Som eit puslespel fungerer dette betre enn som ei historie om menneske. Omtalen på Draven99’s Media Blog (draven99.wordpress.com) samanliknar filmen med eit sjakkparti der figurane først og fremst skal flyttast på plass. Skribenten finn mykje energi i konstruksjonen, men saknar bakgrunn og utvikling. Det er ei treffande skildring av ein film som held meg underhalden medan han går, utan å gi særleg å ta med vidare.
Det er underhaldande medan det står på, men det er ikkje ein film eg har tenkt på i ettertid.
