
Walk the Line
Denne filmen var betre enn forventa. Eg hadde trudd at det var populariteten til Johnny Cash som gjorde det meste her, men sjølv har eg aldri hatt nokon forhold til musikken hans. Likevel tykte eg at filmen var ganske god.
Musikken var også sterk, men det er klart at det gir litt ekstra når eg får desse bilda i tillegg. Elles er resten av filmen også ganske sterk. Han har det rette tempoet, og hastar ingen ting.
Skodespelet gir ei forklaring på denne koplinga mellom lyd og bilete i omtalen på Adoresixtyfour (adoresixtyfour.blogspot.com). Skribenten meiner Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon fangar sceneuttrykket så godt at musikknumra kjennest som konsertopptak, samstundes som forholdet mellom dei ber dramaet. Det passar med at filmen gir meg meir enn låtane åleine. Eg treng ikkje vere ein gammal tilhengar av Johnny Cash for at framføringa og historia skal engasjere saman.
