
We're the Millers
Mange kjende fjes og ein påkosta produksjon er ikkje nok. We’re the Millers ser ut som ein komedie som har det meste tilgjengeleg, men eg synest han bommar på det viktigaste. Historia og karakterane blir ikkje gode av den grunn.
David Clark (Jason Sudeikis) må smugle narkotika frå Mexico. For å vekke mindre mistanke set han saman ein falsk familie og reiser over grensa i ein bubil. Dei fire må spele ei samansveisa gruppe, sjølv om dei knapt kjenner kvarandre.
Emma Simmonds peikar på The Arts Desk (theartsdesk.com) på at figurane aldri kjem særleg langt forbi dei enkle merkelappane sine. Ho meiner filmen skundar seg gjennom oppbygginga for å kome til vitsane. Det treff noko av det som manglar for meg.
Eg får ikkje særleg lyst til å følge denne familien, og då blir det heller ikkje mykje glede i å sjå korleis turen går. At eg kjenner igjen skodespelarane og kan sjå at dette har kosta pengar, hjelper lite.
