
When Harry Met Sally...
God romantisk komedie, utan at det er noko å felle tårer av her, men heller nokon gode sekvensar til å le godt av.
Eg må innrømme at eg aldri har likt Billy Crystal, og ligg litt på kanten i å like han i Analyze-filmane. Men det var før eg såg denne filmen, som er ei typisk fram og tilbake-historie med sin dose klisjear. Det er dialogen som er god, og kjemien mellom Harry og Sally som gjer at dette er verdt å sjå.
Billy Crystal får mykje ros på For It Is Man’s Number (foritismansnumber.blogspot.com), men omtalen meiner han nokre gonger dreg faktene sine for langt. Samtidig blir samspelet med Meg Ryan og den tydelege vekta på hovudrelasjonen framheva som styrkar. Det er interessant når eg sjølv vanlegvis ikkje har hatt sansen for Billy Crystal. Her er det plass til særpreget hans fordi dialogen og kjemien gjer personane til meir enn berre eit påskot for fleire vitsar.
