Hopp til hovedinnhold
Plakat for Whiplash (2014)

Whiplash

Film
4

Whiplash har mange gode sider ved seg. Den beste er formidlinga av talentet til hovudrolla Andrew (Miles Teller), og måten han går inn for å utvikle seg på. Ei vilje til å beundre og sjå opp til.

Plassen til Fletcher (J.K. Simmons) som motstandaren til Andrew, og som pådrivar, skapar den nødvendige emosjonelle sida. Whiplash er ein film som i stor grad byr på formidlingar som skal få deg til å føle. Du skal bli imponert av dyktige folk, og du skal like, mislike, tykke synd i og stusse over det dei gjer. Eg stussar over kva som var filmen sitt overordna poeng. Andrew ser ikkje ut til å få igjen for det han investerer i.

Konflikten mellom Andrew og Fletcher er derimot ein filmatisk fryd å følge. Gode skodespelarprestasjonar mot kvarandre og åleine. Filmen har også god musikk og eit bra driv.

Stephen David Miller på Stephen David Miller (sdavidmiller.com) meiner den sterkaste spenninga kjem frå konsentrasjonen musikken krev. Eit lite feilgrep kan velte alt, og Miles Teller får mykje dramatikk ut av sjølve spelinga. Det er ei presis skildring av det eg likar best ved filmen. Eg kan vere usikker på kva Andrew eigentleg får igjen for alt, og likevel bli heilt oppslukt av kampen hans i den enkelte framføringa.