
White Bird in a Blizzard
Eg håpa på noko litt spesielt då eg valde White Bird in a Blizzard. Gregg Araki har laga filmar med særpreg før. Denne gongen sit eg meir med inntrykket av ein thriller av den typen eg har sett mange av.
Kat (Shailene Woodley) er tenåring når mora brått forsvinn. Ho må forhalde seg både til fråværet og til sitt eige liv på veg mot å bli vaksen. Etter kvart blir det fleire spørsmål om kva som har skjedd i familien.
Filmen er ikkje dårleg. Eg synest berre han er nokså rett fram, og saknar noko av det særeigne eg hadde håpa å finne hos Gregg Araki. Då blir også forventingane ein del av vurderinga. Eg hadde sett føre meg eit meir særmerkt møte med dette stoffet.
Rustin Thompson meiner på Cascade PBS (cascadepbs.org) at Shailene Woodley held saman ein film som skiftar mellom komikk, seksualitet og sorg. Han synest filmen fangar interessa, men ikkje heilt finn ei stødig form. Det er ei konkret skildring av spennet i materialet, sjølv om eg opplever heilskapen som meir ordinær.
