Hopp til hovedinnhold
Plakat for White Noise (2005)

White Noise

Film
3

White Noise er ikkje god nok som grøssar. Han går tregt og er ikkje særleg skummel. Eit par scener får meg til å hoppe litt i stolen, men det er omtrent så langt skrekken når.

Jonathan Rivers (Michael Keaton) mistar kona si. Han byrjar å leite etter meldingar frå henne i støy frå elektronisk utstyr. Forsøket på å få kontakt med den døde fører han inn i noko han ikkje har oversikt over.

Det er ikkje dårleg skodespel som trekker ned. Eg skil mellom dei som står framfor kameraet og filmen dei er del av. Når spenninga ikkje held seg og frykta ikkje kjem, hjelper det lite at hovudrolla er godt spelt.

Matt Adcock meiner på DARKMATTERS (darkmatt.blogspot.com) at Michael Keaton er god, men at filmen ikkje skremmer nok. Han ser han som ein svak variant av noko The Sixth Sense gjorde betre. Det første poenget er eg særleg einig i.

Det finst nokre rykk i stolen, men lite som blir verande. Eg får ei middels filmoppleving og ein grøssar som ikkje innfrir det viktigaste eg ventar av sjangeren.