
Without Warning
Ein liten gjeng ungdomar dreg til ei hytte ved vatnet. Brått blir det invasjon av små kjøtklumpar med pigger og tentaklar som suser gjennom lufta. Utgangspunktet er eigentleg ganske artig, men filmen bruker opp mykje av krutet altfor tidleg. Etter ein halvtimes tid er spenninga borte, og det som står att er to overlevande som spring rundt i bygda og prøver å få folk til å tru på dei.
Jack Palance og Martin Landau dukkar opp. Sjølv om det gir eit lite løft, blir det mest overspeling på dei. Effektane er til tider gøyale, og første gongen eg så vidt får auge på sjølve romvesenet i eit mørklagt rom, fungerer det godt. Men så går det i stå. Det er nesten så ein skulle ønske filmen var ein kortfilm.
Likevel er det smått sjarmerande. Sjølv om det er dårleg.
Det blir aldri god film, men som ein latterleg og halvvegs morosam kuriositet går det an.
Dei bortkasta moglegheitene er også tydelege for skribenten på Blog of Lutonaut (lutonaut.wordpress.com). Omtalen meiner at manglande karakterbygging og lite overtydande bruk av Jack Palance og Martin Landau tek bort både medkjensle og spenning. Eg finn litt meir sjarm i det gøyale og latterlege. Men det er lett å vere samd i at dei rare innslaga ikkje blir til ei god forteljing.
