
Year One
Year One har ikkje ein snev av kvalitet, eit omgrep som er vanskeleg å definere utan slike motstykke som denne filmen er. Å gi han ei stjerne på skalaen har med ting som bilde- og lydkvalitet og hår igjen på skallen min å gjere, framfor at han har eit gram av gode sider ved seg.
Jack Black har eit variert resymé, men vil trenge ein verkeleg god film for å hente seg inn igjen i mine auger. Han er som filmen fråverande av spøkar. Dette er flaut, for meg, for Michael Cera, for filmbransjen, og for dei med ideen som har blitt øydelagt av produksjonen.
Det er nesten like mykje frustrasjon å finne hjå Jake Cole på Not Just Movies (armchairc.blogspot.com). Han meiner Jack Black og Michael Cera sit fast i velbrukte typar, og at filmen korkje får til skarp satire eller ein enklare parodi. Det treff problemet med alle namna som burde ha vore eit lovande utgangspunkt. Når ideane og spøkane manglar, blir ikkje filmen morosam berre fordi kjende komikarar står framfor kameraet.
