Hopp til hovedinnhold
Plakat for American Primeval (2025)

American Primeval

Serie
3

Frå første stund er det mørkt og brutalt. Det er ein vill vest i kalde blåtonar og med handling utan pause.

Serien klarar i blant å vere ganske intens, men blir nok etter kvart meir føreseieleg.

Det handlar om ein einsam og tøff mann som møter ei bykvinne. Ho har med sonen sinn og held på ei løyndom.

Serien ser bra ut med stemningsfulle landskap. Kameraføringa er rå og tett på. Musikken er god, men blir litt for mykje nokre gonger, med tanke på at innhaldet ikkje alltid treff.

Det er mykje vald. Og serien kan i blant gå så fort frå det eine harde møtet til den neste katastrofen at eg ikkje får trekke pusten. Actionsekvensar kjem på rad og rekke. Når det blir for mykje, så bryr eg meg ikkje så mykje om kva som skjer, fordi det blir for lite tid til å bli kjent med karakterane.

Aidan på The View from Halfway Down (allthethingsineversaid.substack.com) peikar på det same problemet. Kvar gong Sara får høve til å opne seg, kjem ei ny valdshending og skyv karakteren til side. Han finn glimt av godt skodespel og vakre landskap, men saknar meir tolmod. Eg er litt meir underhalden enn han, men deler kjensla av at brutaliteten tek plassen til menneska.

Serien byrja lovande, men rota seg gradvis vekk. Sjølv om det er underhaldande enkelte stader, blir det ofte elles for tynt.