
Arkitekten
Arkitekten framstår som eit verk frå ein nyutdanna filmskuleelev, noko som ikkje nødvendigvis er ei negativ karakteristikk. Serien er futuristisk og nesten dystopisk, og følger historia til ei ung kvinne som har utdanna seg som arkitekt. Ho strevar som praktikant, uerkjent av sjefen sin, inntil ho grip moglegheita til å delta i ein arkitektkonkurranse.
Serien har ein underfundig og humoristisk tone, noko som gir han eit særpreg. Gjennom dei ulike hendingane i serien blir det presentert gode poeng som reflekterer dagens samfunnssituasjon, særleg knytt til utfordringane unge fagfolk kan møte. Men og til politikk og marknaden.
Likevel når ikkje serien heilt opp til forventningane. Han får ein svakare vurdering, hovudsakleg grunna ein viss grad av kjedsomheit. Handlinga kunne vore meir engasjerande, og det verkar som om potensialet til å utforske den dystopiske framstillinga ikkje er fullt utnytta.
Det dystopiske uttrykket fungerer langt betre for Anna Engmann på Filmmagasinet Ekko (ekkofilm.dk). Ho rosar den komiske timinga, dei visuelle påfunna og eit detaljrikt manus som gjer serien heilskapleg. Tempoet opplever ho som raskt utan å vere forhasta. Me ser begge dei gode samfunnspoenga og den underfundige humoren, men eg får ikkje den same gleda av sjølve framdrifta.
Arkitekten er ein serie som har nokre positive trekk, men som manglar den nødvendige spenninga som skulle ha løfta den til ein høgare karakter.
