
Bergerac
Bergerac er ein ny versjon av den gamle krimserien, men eg har ikkje sett originalen, så eg kan berre vurdere denne for seg sjølv. Serien brukar litt tid på å kome i gang, og det tek ei stund før historia blir ordentleg interessant. Hovudrolleinnehavaren har eit tydeleg teaterpreg i skodespelet sitt, noko som både gir karakteren særpreg og gjer at det heile stundom kan kjennast litt tilgjort. Handlingsforløpet følger ein ganske klassisk krimgang med ei runde gjennom dei ulike mistenkte, og alt blir runda fint av med ein god slutt. Grei serie totalt sett, men ikkje noko som kjem til å hamne på lista over dei beste eg har sett.
Adam Sweeting på The Arts Desk (theartsdesk.com) er meir begeistra for Damien Molony enn eg er. Han meiner skodespelet blandar skarpsinn med irritasjon, og at energien aukar i takt med saka. Dessutan gir eitt mysterium over seks episodar rom for karakterane. Eg ser poenget med denne oppbygginga, sjølv om det tek ei stund før serien får skikkeleg tak i meg.
