
Castle
Nathan Fillion gir Castle noko serien treng. Opplegget tilfører ikkje så mykje nytt til skjermen, men framferda hans gir den velkjende sjangeren eit friskare preg. Det er sjarmen som held meg med, meir enn sakene.
Richard Castle (Nathan Fillion) er ein krimforfattar som får samarbeide med etterforskaren Kate Beckett (Stana Katic). Han ser moglegheiter for historier der ho skal gjere politiarbeid. Skilnaden mellom dei blir ein del av underhaldninga, samtidig som dei må finne ut av drapssaker.
Eg synest Nathan Fillion løftar dette. Han har ein måte å vere på som gjer det lettare å akseptere at premisset er noko me har sett variantar av før. Ein serie kan kome ganske langt med ein hovudperson me likar å vere i lag med.
I omtalen av dei to første episodane, gjengitt på SpoilerTV (spoilertv.com), blir Nathan Fillion trekt fram som den viktigaste grunnen til at serien fungerer. Sakene byr på få overraskingar. Det ligg nær det eg opplever. Sjarmen kan bere mykje, men det er ikkje det same som at sjølve opplegget blir meir variert.
Etter nokre episodar merkar eg likevel kor likt opplegget blir frå gong til gong. Kvar episode hamnar i den same båsen. Då er det grenser for kor mykje sjarmen kan gjere. Eg synest Castle er ein grei serie, men dei gode sidene ved hovudrolla gjer ikkje at forma sluttar å gjenta seg.
Det blir ikkje meir enn ein sesong på meg.
