
Designated Survivor
Designated Survivor startar sterkt, spesielt gjennom dei to første sesongane som gjekk på ABC. Her får me klassisk amerikansk spenningsdrama med både episodiske konfliktar og ein større forteljingsboge som held tråden samla. Kiefer Sutherland gjer ein solid figur som president Tom Kirkman, og fleire av karakterane rundt han er godt teikna og interessante å følge over tid.
Overgangen til Netflix i tredje sesong merkast tydeleg. Den nye, meir sesongbaserte strukturen manglar noko av drivkrafta frå dei tidlegare episodane, og særpreget til fleire av karakterane blir tona ned. Første episode gjev eit dårleg inntrykk, men det rettar seg litt etter kvart. Likevel er det noko med rytma og tonen som ikkje heilt treff på same måten lenger. Serien held fram med å vere underhaldande, men glansen frå starten har falma noko.
Tim Surette vurderer overgangen annleis på TV Guide (tvguide.com). Han meiner Netflix gir serien meir fridom og at dei nye politiske rådgivarane tilfører noko, sjølv om resultatet framleis ikkje er eit høgdepunkt. Eg opplever tapet av den gamle rytmen sterkare. Omtalen hans viser likevel kvifor endringa kan kjennast som ei forbetring for dei som ønsker eit friare politisk drama.
