
Farfar
Sven Nordin har mykje komedie bak seg, og Farfar gir han høve til å halde fram. Eg synest dette er ein uhøgtidleg serie som byr på mest moro, med nokre djupare tankar innimellom.
Ein farfar flyttar inn hos sonen og familien hans. Dei har ikkje heilt same syn på korleis kvardagen skal levast. Det gir serien eit enkelt utgangspunkt. Éin person kjem inn og uroar eit familieliv som allereie har sine vanar.
Det er ikkje så mykje her eg blir sittande og tenke på etterpå. Det treng heller ikkje ein slik komiserie nødvendigvis å gi meg. Eg får nokre lettare stunder, og Sven Nordin passar inn i opplegget.
Asbjørn Slettemark er mindre nøgd på Aftenposten (aftenposten.no). Han meiner generisk familiekomikk og kjedelege figurar held serien tilbake. Eg er ikkje like avvisande. Farfar gir meg grei underhaldning, sjølv om det ikkje er noko eg vil gjere større enn det.
