
Førstegangstjenesten
Herman Flesvig kan vere artig, og det er han i Førstegangstjenesten. To sesongar gir meg mykje latter. Det enkle møtet mellom militær orden og folk som ikkje passar heilt inn, har nok å spele på.
Han speler fleire av rekruttane sjølv. Dei kjem inn med kvar sine vanar og førestillingar om korleis opphaldet skal bli. Forsvaret har andre planar. Forskjellane mellom dei gir også mykje av komikken.
Eg likar at det er lett å bli med. Serien treng ikkje ei innvikla historie for å få fram situasjonar som er morosame. Herman Flesvig har fleire typar å veksle mellom, og det gir variasjon innanfor den same ramma.
Frida Nisja-Wilhelmsen og Pål Nisja-Wilhelmsen er endå meir begeistra i omtalen av andre sesong på Nettavisen (nettavisen.no). Dei meiner meir plass til historier og personar gjer serien betre.
Eg har i alle fall hatt god glede av begge sesongane. Dette er først og fremst ein serie eg ser for å le, og det får eg gjort.
