
Kastanjemanden
Første sesong av Kastanjemanden treff meg godt. Mysteriet er gripande, og det ligg eit ubehag over serien som held seg. Det er ein av desse krimseriane der atmosfæren verkeleg sit.
Naia Thulin (Danica Curcic) og Mark Hess (Mikkel Boe Følsgaard) undersøker eit drap. Ved åstaden finn dei ein liten kastanjemann, med spor som kan knytast til ei eldre sak. Det som ser ut som ein enkel gjenstand, får ei heilt anna tyding.
Eg likar både korleis serien ser ut, og korleis stemninga gjer meg interessert i å følge etterforskinga. Dei delane fungerer saman. Det er meir enn ei sak eg berre vil ha løysinga på.
Bo Tao Michaëlis framhevar på Filmmagasinet Ekko (ekkofilm.dk) at København og områda rundt blir brukte utan å gjere serien til ei turistbrosjyre. Han peikar også på dei raudbrune trea langs vegane. Det er konkrete døme på korleis omgivnadene kan bygge opp under krimmen. For meg er nettopp heilskapen av mysterium og stemning svært vellukka.
