
Life in Pieces
Eg kom over Life in Pieces igjen då eg leita etter ein komiserie. Etter ein lengre pause bestemte eg meg for å sjå den fjerde og siste sesongen. Det gjekk greitt ned, men serien blir ikkje blant favorittane mine.
Me følger fleire generasjonar i familien Short. Kvar episode er delt i fire små historier om foreldre, barn, parforhold og alt som kan skjere seg mellom dei. Det gir fleire inngangar til den same storfamilien.
For meg liknar dette ein middels variant av Modern Family. Tonen er kanskje mindre tøysete, men serien har heller ikkje like mykje særpreg. Eg er glad i komiseriar, så det er nok til at eg held fram, utan at eg blir særleg begeistra.
Rebecca Bunch er meir knytt til familien i meldinga av avslutninga på The TV Ratings Guide (thetvratingsguide.com). Ho meiner fjerde sesong fann tilbake til noko som mangla i den tredje, og skulle gjerne hatt meir.
Eg er nøgd med å ha sett ferdig. Det er ein grei serie å ha selskap med, men han finn ikkje ein sterk nok eigenart til å bli noko meir for meg.
