Hopp til hovedinnhold
Plakat for Lyckoviken (2020)

Lyckoviken

Serie
3

Lyckoviken er ikkje nokon storarta serie, men eg held fram med å sjå. Den overordna historia fungerer godt nok til at eg blir med vidare, også på tvers av sesongane.

Politiarbeidaren Johanna (Disa Östrand) vender heim til Hammarvik etter at mora døyr. Gamle relasjonar og eit mysterium bind henne til staden. Rundt henne finst familiar, hemmelegheiter og konfliktar som gir serien mykje å halde i gang.

Det liknar ein såpeserie innimellom. Dramaet er enkelt, og det kan verke litt billeg. Eg synest likevel at historia gir nok retning til at desse innvendingane ikkje stoppar meg frå å følge med.

Sebastian Ahokas meiner i omtalen av første sesong på Filmtopp (filmtopp.se) at drapshistoria løftar serien, medan relasjonsstoffet sprikar meir. Det er eit konkret skilje innanfor blandinga av såpe og krim.

For meg blir det ein serie eg har grei glede av utan å ha særleg behov for å forsvare alle delane. Eg vil vite kva som skjer, og det held eit stykke.