
Lykkeland
Lykkeland er ein god norsk dramaserie. Eg kom seint i gang, men fekk ein god flyt då eg først begynte. Det blei heller ikkje eit altfor langt opphald mellom andre og tredje sesong, og det var fint å halde historia nokså samla.
Serien følger menneske i Stavanger gjennom framveksten av oljenæringa og åra som kjem etter. Det store som skjer med byen og landet, blir også noko som skjer i livet til karakterane.
Eg likar mykje her, men mest av alt arbeidet med menneska og framstillinga av skapargleda. Det å ville få til noko, og faktisk prøve. Den sida ved historia gir meg mykje å vere interessert i.
På Rose-Maries litteratur- og filmblogg (rosemariechr.com) blir kombinasjonen av historiske hendingar og personlege drama trekt fram som grunnen til at serien fungerer så godt. Omtalen legg også vekt på nyanserte personskildringar. Det er nær det eg set mest pris på sjølv.
Delane som dveler ved nedturar og problem, er mindre interessante for meg. Dei har sjølvsagt ein plass i dramaet, men det er skapargleda eg helst vil tilbake til. Lykkeland gir meg likevel nok av begge delar til at eg sit igjen med ein god serie eg er glad eg fekk sett.
