
Maid
Eg føler med Alex (Margaret Qualley) i Maid. Det er mykje av grunnen til at dramaet fungerer så godt. Utfordringane hennar blir noko eg bryr meg om, og ikkje berre problem serien skal krysse av undervegs.
Ho forlèt eit skadeleg forhold og prøver å skape eit tryggare liv for seg og dottera. Vaskejobbar gir lite å leve av. Å få hjelp krev også eit overskot ho ikkje alltid har.
Eg likar både miljøet og historia. Serien får fram korleis fleire vanskar kan verke saman. Ein jobb løyser ikkje nødvendigvis bustadsituasjonen, og eit ønske om å komme vidare er ikkje nok i seg sjølv. Det kjennest heller ikkje for polert med tanke på tematikken.
Brian Tallerico framhevar på RogerEbert.com (rogerebert.com) at Margaret Qualley held dramaet forankra. Han meiner serien skaper innleving utan å redusere stoffet til billeg melodrama.
Det er nettopp kontakten med hovudpersonen som får meg til å følge med. Eg vil at ho skal få det til. Maid gir meg eit drama som fungerer gjennom mennesket midt i alle problema.
