
Midtsommernatt
Svensk midtsommarfeiring, norsk familie og mykje som ikkje er sagt. Midtsommernatt samlar mange menneske på ein stad og lar forholda mellom dei ta seg av dramatikken. Noko av det fungerer. Noko fyller mest tida.
Carina (Pernilla August) er svensk og samlar familien til feiring i Noreg. Ho og Johannes (Dennis Storhøi) har også noko dei må forhalde seg til etter mange år saman. Rundt dei finst fleire forhold som ikkje er heilt så enkle som festen kunne tyde på.
Nokre av desse forholda er såre på ein måte eg blir med på. Andre gir meg mindre. Eg tenker på kor godt Woody Allen fekk til enkelte av dramaa sine i avgrensa miljø. Her blir det litt for mange menneske og historier å fordele plassen på.
Tor Aavatsmark meiner på Lyd & Bilde (lydogbilde.no) at persongalleriet er for breitt, og at ikkje alle birollene har like interessante historier. Det treff mykje av problemet mitt med serien.
Fem episodar høyrest ikkje mykje ut. Likevel kunne dette gjerne ha vore stramma inn. Eg får nokre gode delar av eit familiedrama, men skulle ønske serien heldt seg litt tettare til det som faktisk verkar.
