Hopp til hovedinnhold
Plakat for Pantheon (2022)

Pantheon

Serie
4

Den første sesongen av Pantheon overraska meg positivt. Eg våga ikkje å håpe at den andre skulle klare å følge opp. Men det gjorde han altså. Dette er ein animasjonsserie der historia har langt meir å gi enn eg først venta.

Utgangspunktet er at menneskeleg medvit kan lastast opp og leve vidare digitalt. Det får mykje å seie både for familiane som blir involverte, og for dei som vil bruke teknologien. Serien har dermed noko meir å arbeide med enn berre kva datamaskinene kan gjere.

Stilen er enkel. For meg er det ikkje noko stort problem når historia er så sterk. Eg blir trekt inn i det som skjer og får meir å tenke på enn sjølve uttrykket skulle få meg til å vente.

Emil Ahangarzadeh på The Dottore Chronicles (dottore.substack.com) framhevar blandinga av dei store spørsmåla om eksistens og dei nære spørsmåla om familie. Det er ei interessant side ved ein serie der teknologien kan endre mykje, men ikkje gjer dei menneskelege relasjonane uviktige.

Pantheon gir meg noko både undervegs og etterpå. Det var fint å få ein andre sesong som heldt på det eg likte ved den første. Eg sit igjen med ei sterk historie, og ein serie som blei meir enn eg hadde våga å håpe.