
Quisling
Historia om dei siste dagane til Vidkun Quisling (Gard Bjørnstjerne Eidsvold) er laga både som film og som serie. Her er det serien Quisling eg har sett. Etterpå tenker eg at eg kanskje heller burde ha valt filmen.
Me møter hovudpersonen etter krigen, med rettssak og fengsel som ramme. Samtalane med presten Peder Olsen (Anders Danielsen Lie) står sentralt. Serien bruker tid på korleis ein mann som har hatt makt, møter ansvaret for det han har gjort.
For meg drar det ut. Det er ikkje nok i denne formidlinga til å halde interessa gjennom eit så langt format. Filmen er nesten to og ein halv time han også, så eg veit ikkje om det ville løyst problemet heilt.
Anette Hedager Nielsen på Film og Tro (filmogtro.dk) samanliknar versjonane og peikar på at serien gir meir plass til samtalane og argumenta i fengselet. Det er ein konkret skilnad, men meir plass er ikkje nødvendigvis det eg ønsker meg her.
Det finst langt betre historier knytte til krigen å sjå. Quisling gir meg ikkje nok igjen for tida han bruker. Eg sit mest med kjensla av at dette skulle vore kortare, utan at eg blir særleg freista til å prøve filmversjonen for å undersøke det.
