Hopp til hovedinnhold
Plakat for So Long, Marianne (2024)

So Long, Marianne

Serie
3

Det beste med So Long, Marianne er for meg musikken og den delen av livet til Leonard Cohen (Alex Wolff) som blir presentert. Eg får meir ut av det enn av det Marianne Ihlen (Thea Sofie Loch Næss) rotar seg opp i.

Serien følger forholdet mellom dei, med den greske øya Hydra som ein sentral stad. Det er ei tid med kunst, kjærleik og menneske som prøver å finne ein annan måte å leve på. Historia blir i stor grad sett frå hennar ståstad.

Dermed kjem me nok ikkje heilt under huda på musikaren. Men det eg får sjå, er nok til at denne sida av serien held interessa mi. Musikken gir også mykje å feste seg ved.

Tor Aavatsmark på Lyd & Bilde (lydogbilde.no) er meir begeistra for kjærleikshistoria og framhevar kombinasjonen av tidsbilde og musikk. Eg får mest ut av musikkhistoria, medan dramaet rundt fungerer meir som noko som går sin gong.

Problemet er at serien bygger opp mot ei avslutting frå første stund. Det skaper forventningar om ei forløysing eg ikkje opplever å få. So Long, Marianne gir meg ein del å sette pris på, men ikkje eit sluttpunkt som svarar godt nok på det som har blitt bygd opp.