
Störst av allt
Störst av allt er ein dramaserie som held seg sånn passe godt i dei seks episodane, men òg etterlet meg i eit slags tomrom i det han er over.
Serien byrjar sterkt og klarar å halde på spenninga lenge, med grep som gjer at eg vil sjå vidare. Men lysta dalar undervegs. Mykje av det positive inntrykket skuldast dyktige skodespelarar, særleg i hovudrollene. Dei leverer truverdige, om enn litt flate, framstillingar av folk i pressa situasjonar. Likevel er det nokre hol i handlinga og det er vanskeleg å tru heilt på valet og kjenslene til dei viktigaste karakterane.
Karakterane treff betre hjå Monika på Bokföring enligt Monika (bokslut.blogspot.com). Ho rosar kjemien mellom Maja og Sebastian, og kjenner att ungdomskjenslene sjølv om miljøet er framandt. Eg deler rosen til hovudrollene, men får ikkje den same tilliten til vala deira. Skodespelet ber mykje, medan forklaringane på kvifor det går gale ikkje overtyder meg like godt.
Serien har ein stil med mykje energi. Men den rastlause kamerabruken kan bli slitsam i lengda. Tempoet fell i dei midtre episodane, der lange og til tider repeterande scener gjer dette noko kjedeleg. Mysteriet får aldri heilt taket. Me tidleg kven som gjorde kva. Her handlar det meir om kvifor enn kven, men forklaringane er ikkje overbevisande nok for meg.
Störst av allt er godt laga, men trass i nokre sterke augeblikk er det likevel vanskeleg å bli skikkeleg engasjert. Dette var ein serie eg såg ferdig, men som eg fort vil gløyme.
