
Summerland
Denne serien gjekk unna. Eg veit ikkje heilt korleis eg skal ordlegge meg, men serien har fleire delar som minnar om 7th Heaven, ein serie eg mislikar sterkt. Men likevel likar eg Summerland.
Det kan godt vere dei pene damene i bikini som villeiar meg. Den kvite sanden, sommaren og sola. Og historiene er lette å følge med på. Dei krev lite, for her er det ikkje vanskelegare tema enn kjærleik, glede og tårer.
Serien utmerkar seg ikkje på nokon område. Men det er sommar-tv med vekt på sommar, og på ein måte ei grei erstatning for Pacific Blue.
Rob Owen på Pittsburgh Post-Gazette (post-gazette.com) finn premieren tung, føreseieleg og altfor sentimental. Eg har meir tolmod med denne typen sommar-TV, sjølv om serien ikkje utmerkar seg på noko område. Det er nettopp dei enkle historiene, sola og kjensla av ferie som gjer han grei å sjå. Eg treng ikkje at alle seriar skal vere særleg djupe. Av og til er det nok at dei går lett unna i eit miljø eg trivst med.
