
The Ex-Wife
The Ex-Wife prøver seg på lågmælt spenning, med eit manus som skrapar i overflata av manipulasjon.
Serien gir oss eit skarpt blikk på sine karakterar. Spesielt Jack. Han er ein karakter som brukar sex, gåver og manipulasjon for å ha kontroll på dei rundt.
Skodespelet til han som spelar Jack treff godt på denne kalde fyren. Det er noko der frå starten av, og det bygg gradvis opp.
Serien har nokre svakheiter. I blant mistar han rytmen på eit vis, så eg fell ut av stemninga. Handlinga går sin gang utan dei heilt store vendingane. Historia er noko enkel, men foto og skodespel held nivået oppe. Og enkelte scener gir faktisk meir djupn enn forventa.
Alt i alt fungerer The Ex-Wife som ein grei, men eit litt ujamn mysteriedrama. Det er ikkje stor underhaldning, men det er ei og anna overrasking på gong.
Den tekniske kvaliteten er ikkje problemet for alle kritikarane. Terence Shea på SerieTotaal (serietotaal.nl) rosar produksjonen og kameraarbeidet i første sesong, men meiner at historia blir for usannsynleg. Han saknar eit meir interessant drama om utryggleik bak thrillerintrigen. Eg er meir positiv til Jack og skodespelet, men kjenner att avstanden mellom ei godt framført scene og eit manus som ikkje alltid går djupt nok.
Det var det eg hadde å seie om første sesong. Og serien kunne ha gitt seg der, men det kom altså ein andre sesong. Eg merka at eg var litt ekstra kritisk, då eg ikkje såg nytten av meir. Men eg likte likevel han sånn passe godt. Han gjer si eiga greie, og det er over på fire episodar, som er perfekt kort.
