
Tordyveln flyger i skymningen
Tordyveln flyger i skymningen slo betre an enn eg hadde venta. Dette er kanskje først og fremst ein barne- eller ungdomsserie, men stemninga fungerer også for meg. Eg likar atmosfæren rundt mysteriet.
Tre ungdommar i ein svensk småby oppdagar gamle brev som peikar mot ei forbanning og ein forsvunnen statue. Historia er lagt til sommaren 1976 og bygger på forteljinga til Maria Gripe og Kay Pollak. Det kvardagslege får ei side som ikkje er like lett å forklare.
Mysteriet er enkelt og litt barnleg. Dei fleste følgene verkar heller ikkje særleg farlege. Likevel klarer serien å skape ei viss spenning, og det er mykje av grunnen til at eg følger med.
Melwin Svalin meiner på Filmtopp (filmtopp.se) at serien fangar ei god stemning, men at for mykje dialog og ujamnt skodespel svekker henne. Eg får mest ut av atmosfæren, så den positive delen av vurderinga hans kjenner eg best igjen.
Det blir eit greitt totalinntrykk med fleire fine sider. Eg treng ikkje at mysteriet skal vere meir vaksent for å like denne stunda i den svenske sommaren.
