
Veep
Julia Louis-Dreyfus spelar visepresident i HBO-serien Veep. Ein komedie som omhandlar det meiningslause tilværet det er å vere visepresident. Og det handlar om hennar noko udugelege apparat av tilsette.
Små uheldige hendingar som blir gjort forhasta eller som er basert på inkompetanse gir ofte store utslag i Veep. Dette er grunnlaget for mykje av humoren i serien.
Det tek meg nokre episodar å kome skikkeleg under huda på omstenda i serien, og verkeleg sette pris på den gode jobben som er gjort med manuset. Veep er ein lur serie, som ikkje går over hovudet på nokon. Å kunne observere ein politikar både framfor og bak kulissene som her er både morosamt og ei påminning om korleis ting kan fungere. Veep er morosam fordi han er truverdig, direkte og håplaust.
Josh Edelglass på Joshua Edelglass (joshuaedelglass.com) blei fanga raskare enn eg. I omtalen av dei to første sesongane meiner han den politiske verksemda gir komedien eit truverdig grunnlag, medan dei klønete menneska held hovudrolla. Det er nettopp denne balansen eg etter kvart set pris på. Små feil får vekse til store problem, utan at karakterane berre blir brikker i ein politisk vits.
Sesongane går unna når eg først set meg ned. Det skjer mykje og nye ting heile vegen, sjølv om rollegalleriet består av den same kjerna. Og om skodespelarane så er det i tillegg til den faste og gode gjengen som sjølvsagt fortener mest skryt, flust av gode gjesteskodespelarar som er med. Gjerne fordi dei er flinke, ikkje berre fordi dei er kjente.
Veep er skapa av Armando Iannucci, og er noko lik hans britiske serie The Thick of It. Sjølv om serien har blitt tilpassa eit amerikansk publikum, har han noko av den mindre direkte humoren og absurde situasjonskomedien som sitt britiske førebilete.
