
Victoria
Eg kunne ha sett meir av Victoria. Det er kanskje den beste rosen eg kan gi serien. Han fortel fint, utan at eg verken blir svært begeistra eller finn så mykje å irritere meg over.
Victoria (Jenna Coleman) blir britisk dronning i 1837. Ho må lære å vere monark, samtidig som ho skal leve eit liv utanfor sjølve oppgåva. Forholdet til Albert (Tom Hughes) blir ein del av det, og det er ikkje alltid lett å skilje det private frå det offentlege.
Tom Birchenough rosar Jenna Coleman i omtalen av første episode på The Arts Desk (theartsdesk.com). Han meiner ho får fram både det unge og uerfarne og viljen til å bestemme sjølv, sjølv om ikkje alt rundt henne fungerer like godt. Det er eit lovande førsteinntrykk. For meg held serien på interessa utan å gi dei heilt store utslaga.
For min del fungerer blandinga av dronningliv og privatliv greitt. Eg kjem inn i historia og følger henne utan dei største opp- eller nedturane. Det er ikkje kvar serie som treng å vere ei sterk oppleving for at eg skal ha lyst til å halde fram.
Her er det noko behageleg ved måten historia blir fortald på. Eg har fått eit fint historisk drama, og kjenner ikkje at eg er ferdig med å vere i denne verda.
