
Zebrarummet
Eg likar Zebrarummet. Ein sesong med elevar på ein svensk internatskule gir meg eit drama som tar ungdommane på alvor. Serien kunne ha vore betre, men han har nok til å halde meg med.
Ein elev blir funnen død etter ein fest. Skulen møter politiet med lite hjelp og mykje tausheit. Mistanken blir retta mot elevar på ein kommunal skule i nærleiken, medan den privilegerte internatskulen har sitt eige å verne om.
Det gir historia meir å spele på enn berre spørsmålet om kva som har skjedd. Ulike miljø møtest, og dei har ikkje dei same føresetnadene for å bli trudde. Det er eit godt grunnlag for denne typen ungdomsdrama.
Sebastian Ahokas meiner på Filmtopp (filmtopp.se) at serien startar sterkare enn han held fram. Han finn at nokre spor blir rotete, men framhevar dei unge skodespelarane.
For meg fungerer heilskapen greitt. Eg sit ikkje igjen med ein framifrå serie, men eg har glede av det ungdommelege alvoret og historia rundt skulen.
