Iversen om Highlander

Skriv · · 21. mars 2007

Espen Iversen, mannen bak Iversen Revisited opnar med den første gjesteanmeldelsen i Filmdagbok si historie. Ein kategori som ein gong i blant vil få påfyllt med andre folk sine skribleri om film. Her har du Highlander frå 1986.

Det finnes filmer som bare ikke sitter som de burde. Når regissøren gjør de gale grepene, når kameramannen har snorta ei stripe for mye eller når skuespillerne bare ikke passer inn. Kanskje er de ikke bare feilcastet, men talentløse – da er selvsagt skaden enda større. At en og annen bit av puslespillet ikke passer sammen med de andre skjer relativt ofte. Vi overlever jo det. Alle filmer har forsonende trekk, kanskje utenom Superman Returns.

Men en gang hvert femte skuddår hender det at en film som burde vært knall rett og slett blir voldtatt i så mange ledd at det ikke engang er moro lengre. En fin idé, plukket opp av de gale folka, upassende castet og adaptert til storskjermen uten den rette fngerspitzgefühl.

Highlander er en slik film.

La oss først bli ferdig med de positive sidene. Sean Connery, dere. Hæ? Sean Connery! Herlig mann. Stor skuespiller og morsom rollefigur. Utrolig lite troverdig forhistorie (Egypter my ass, 2000 år før Kristus tviler jeg på at du fikk kalle deg egypter om du skulle finne på å være like bleik i huden som Sean Connery (Ok, i all rettferdighets navn: Han har brukt en del brunkrem for rollen)), men han er jo like forbanna kul okke som. Og det var vel igrunn det (Nei, filmmusikknerder, jeg syns ikke Queens musikk er noe tøff, og i hvertfall ikke i den forbanna bli gammel på den skotske landsbygda-scenen).

Christopher Lambert er ingen stor skuespiller. Om en film skal lages om en skotte er det ikke noe drawback om vedkommende som skal spille hovedrollen kan snakke med skotsk aksent, spør du meg, men Chris er åpenbart uenig. Mel Gibson i Braveheart høres direkte troverdig ut i forhold, og det er jo ingen god attest. Ikke kan han slåss med sverd heller, noe som er ganske spesielt all den tid han skal ha overlevd i nesten 500 år på sine ferdigheter med stålet. Det er visst ikke noe krav om snøring for å bli udødelig. Heldigvis for Christopher Lambert er fyren i skurkerollen enda dårligere med sitt gigantsverd. Ikke kan han spille skue heller, men det er nok like greit. Regien, kameraarbeidet og omtrent alle skuespillerprestasjoner jeg ikke orker å nevne står dessverre i stil. Og det gjør litt vondt innerst inne, jeg må innrømme det. En annen ting som gjør vondt innerst inne (i ørene) er lydsporet til Michael Kamen.

For pokkern heller, folkens – i utgangspunktet var jo dette en beintøff idé å koke film på!

Iversen om Highlander plakat - Filmdagbok