Hopp til hovedinnhold
Plakat for A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors (1987)

A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors

Film
3

A Nightmare on Elm Street Part 2: Freddy's Revenge var eit hasteprosjekt som kom året etter A Nightmare on Elm Street. Med A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors blei det tid til å skrive eit betre manuskript, denne gongen av Wes Craven igjen. Og på skodespelarsida er det igjen namn verdt å nemne.

Wes Craven har ikkje tatt på seg å regissere A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors, ein film som hentar tilbake Nancy seks år etter historia i første film tok plass. Ungdommar har nok ein gong fått eit felles mareritt om stygge Freddy. Patricia Arquette er den viktigaste ungdommen som hamnar i trøbbel, og me blir flytta til eit sinnssjukehus der Nancy nyleg har blitt henta inn som hjelp, ettersom ho etter kvart har spesialisert seg på draumar i psykologibransjen.

I A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors er teamarbeid i kampen mot Freddy det viktige. Freddy ser aldri ut til å forsvinne, men han er jo òg kjerna i filmserien. Litt skryt må eg også gi til dei som har laga tittelskjermen innleingsvis, ein tittel som blir vist i den mest funky grønfargen.

Filmen bygger vidare på bakgrunnshistoria som han gjekk innpå i første filmen, noko som med stabilt manus bidrar til ei god filmoppleving og interessant karakterbygging av Freddy. Men det er endå meir å hente her merkar eg. Igjen er ting blitt gøy, effektane er storvegs, det er mykje punktfotografering her, og stemninga er guffen. Spesielt ei scene der musklar blir rivne ut og brukt som trådar til å styre personen i eit dokketeater var grøss å sjå på.

Eg bøyer meg ikkje for press frå andre når eg vurderer filmar. At eg no gir denne ein sterk 3/5 og hevar A Nightmare on Elm Street til 4/5, kjem av at eg har funne meg meir til rette med filmane. Dei byr stadig på vanskar når eg skal vurdere dei. Det er vanskeleg å sette tal på kva eg meiner om ein film. Dette er ein god film, A Nightmare on Elm Street er betre.

Skribenten på Llamastrangler’s Big TV and Film Blog (llamastranglermarathon.blogspot.com) meiner filmen vinn på at Freddy er ei vedvarande trussel utan å vere på skjermen heile tida. Samtidig får både dei visuelle påfunna og den engasjerande historia ros. Det er mykje av den same balansen som gjer at eg likar denne betre enn den førre. Effektane får boltre seg, men filmen har òg ei historie som held dei saman.