
Dune: Part Two
Eg hugsar lite frå den første Dune-filmen frå 2021, anna enn hovudtrekka. Det er ikkje det beste utgangspunktet for å sjå Dune: Part Two. Denne andre delen durar og går, og eg likar mykje av det han fortel. Men eg får ikkje heilt den filmopplevinga eg kunne ha ønskt meg.
Paul Atreides (Timothée Chalamet) er hos fremenfolket på Arrakis. Konflikten frå den første filmen går vidare, og forventningane til kva han skal bli, får stadig meir å seie. Historia er framleis del av noko større.
Det er nettopp der eg kjenner motstanden. Eg opplever dette som eit midtparti i noko eg veit ikkje blir ferdig denne gongen heller. Då blir eg sittande med ein film som både kjem frå ein annan og skal føre til meir.
Ruth Maramis på FlixChatter (flixchatter.net) vurderer filmen som ei direkte fortsetting og er svært begeistra. Ho skriv også at kjennskap til hovudhistoria gjorde det lettare å følge han. Der hadde eg nok hatt nytte av å friske opp den første filmen.
Eg skulle kanskje ha venta og sett dei planlagde tre filmane etter kvarandre. No har eg sett både første og andre kvar for seg, og vurderer dei i stor grad som filmar som skal stå åleine. Til det er ikkje dette heilt topp, sjølv om eg likar historia som blir fortald.
