
Escape from L.A.
Snake Plissken er tilbake igjen i tenesta til staten. Denne gongen med nokon ekstra kilo bagasje, men med sterkare personlegdom enn sist.
John Carpenter har laga ein oppfølgar som på idénivå er akkurat fersk nok til å kunne fungere. Budsjettet er nok ikkje det største, noko som gir filmen eit særpreg på effektsida. Med nok fantasi kan dette oversjåast. Eg synest det gir filmen ein eigen sjarm. Likevel ville resultatet ha blitt langt betre om John Carpenter ikkje hadde lagt så mykje vekt på scenene med datagrafikk. Ei scene der Kurt Russell på surfebrett i ei tsunamibølge kappkøyrer med Steve Buscemi i ein Cadillac er hysterisk, men utruleg teit. Prikken over i-en er når Kurt Russell hoppar over på bilen med surfebrettet.
Sjølv om filmen er tøff slit han av å vere meir ein action-exploitation enn Escape from New York som la meir vekt på karakterane og handlinga si. Mange kjente og mindre allment skodespelarnamn er med på å trekke interessenivået til Escape from L.A. opp.
Sjarmen strekker ikkje like langt for Paul Ashwell på Paul Ashwell Reviews (paulashwellreviews.wordpress.com). Han meiner filmen blir ein trøytt repetisjon av føregjengaren, sjølv om enkelte av skodespelarane og den siste actionsekvensen løftar han. Eg er meir mottakeleg for det tullete ved filmen, men samanlikninga med Escape from New York er vanskeleg å sleppe unna. Karakterane og historia der gav meg meir enn denne oppfølgaren gjer.
