
Find Me Guilty
Etter The Pacifier var det ikkje godt å vite kva Vin Diesel ville finne på som sin neste film, men når eg så filmtraileren til denne filmen sette eg han kjapt på vil sjå-lista mi. Filmen er meir enn filmtraileren var, med ekte old style gangstermusikk og favorittdvergen Peter Dinklage (The Station Agent).
Sjølvsagt er det ikkje berre dette som gjer filmen god, Vin Diesel gjer ei morosam rolle som Jackie Dee, utan å gå over streken i dumskap. Linus Roache klarar å stå fram som ein oppegåande snill skurk, og unngår å bli framstilt som folkefiende.
Samspelet i rettssalen er også avgjerande på MovieEVERYday (movieeveryday.blogspot.com), der skribenten særleg rosar Vin Diesel, Ron Silver og Linus Roache. Han meiner hovudpersonen si blanding av stor kropp og nesten barnsleg framtoning gir det tørre rettsstoffet liv. Det passar godt med at humoren fungerer utan å bli for dum. Eg ser ein velkjend skodespelar gjere noko anna enn venta, og får lyst til å følge framføringa vidare sjølv når situasjonen i seg sjølv er ganske ordinær.
Med sine litt over to timar skulle eg fort tru det kunne bli kjedeleg, men eg føler filmen utviklar seg, og går så fort i tida han strekker seg over at det fungerer. Eg er lite kjent i rettssalsjangeren, bortsett frå å ha sett eit par episodar Judging Amy, og har danna meg eit bilde av at ein rettssal er vitneutspørjing og holding av talar.
Filmen gjer ikkje noko nytt og er for det meste dette, og blir ikkje det heilt store i overraskingar. Men som film går det likevel. Eg kan framleis ikkje heilt sjå for meg Vin Diesel gjere anna enn å springe rundt og lire av seg typiske slengkommentarar. La oss håpe på fleire utypiske roller for han i framtida.
