
From Russia with Love
Sjølv om denne er god fall han ikkje så godt i smak som Dr. No, til det er han litt for roleg. Det er ikkje så mykje spenning, og det ser også ut til å mangle ein del på innhaldet for å fylle ut filmen på det eg vil kalle verdig måte. Eg skal ikkje gå meir innpå det spesifikke.
Det rolege tempoet får eit anna utfall hos Roman J. Martel på Roman’s Movie Reviews and Musings (romansreviews.blogspot.com). Han ser òg at opninga er strekt ut, men meiner spenninga bygger seg sterkt opp, særleg når Robert Shaw kjem tett på James Bond. For han er dette ein av dei beste i serien. Eg blir mindre engasjert, men skjønar at den gradvise oppbygginga kan vere ein styrke for den som først blir fanga av henne.
Det som gjorde meg litt interessert var at me møter Q for første gang her, eit steg i retning av James Bond eg kjenner og likar. Eg sette meg ikkje godt nok inn i detaljane undervegs til å finne ut kva det var, men dette verkar på meg meir som den typiske James Bond-filmen.
Opningssekvensen er relativt skuffande med orkestermusikk i staden for ein meir klassisk James Bond-song. Musikken er for så vidt fin han, men det var ikkje før ved rulleteksten at det dukka opp ein From Russia With Love-song.
For å seie det på ein god måte, dette er ein bra nok film det, Sean Connery, damer, spenning og reising. Skurkane er spesielt interessante og eg håpar og trur me får sjå meir til mannen som ikkje viser ansikt seinare. Eg føler på ein måte at denne filmen bygg meir opp rundt eit eller anna som kan ha med James Bond-universet å gjere enn å stå seg fram som den aller beste filmen.
