Hopp til hovedinnhold
Plakat for Giù la testa (1971)

Giù la testa

Film
3

Giù la testa er Sergio Leones nest siste western. Handlinga er sett midt i den meksikanske revolusjonen i 1913. Filmen er den andre i det som gjerne blir kalla tidstrilogien hans. Mellom C'era una volta il West og Once Upon a Time in America.

Rod Steiger spelar den meksikanske banditten Juan Miranda. Han slår seg saman med James Coburn som den irske eksplosiveksperten Sean Mallory frå IRA. Det som startar som eit ranarforsøk mot ein bank.

Eg hadde høge forventingar. Filmen leverer mykje av det eg vil ha frå ein spaghettiwestern i stor skala. Han er storslått. Landskapa er fine. Det er tydeleg at ein dyktig kar som Sergio Leone står bak. Musikken av Ennio Morricone gjer også jobben sin.

Filmen klarar ikkje å halde nivået heile vegen. Nokre av actionsekvensane går seg litt vill. Det verkar som Sergio Leone er interessert i å strekke ut augeblikk, slik han har gjort på godt vis tidlegare. Eg venta på at noko skulle skje fordi tempoet hadde flata ut.

Det eg saknar mest ved er karakterane. Eg sit att utan å vite så mykje om kven Juan Mirande og Sean Mallory er. Det handlar ikkje om at dei burde snakke meir. Eg veit at Sergio Leone kan fortelje mykje utan dialog. Men egfår ikkje innblikk i motivasjonen.

Christopher Lloyd finn meir i forholdet mellom dei to på Captain Critic (captaincritic.blogspot.com). Han les Juan Miranda som ein som vil sikre seg sjølv, medan Sean Mallory treng ei sak å kjempe for. Samspelet blir for han eit venskap som veks fram gjennom desillusjon og tap. Eg ser at ei slik lesing er mogleg, men filmen får meg ikkje nær nok menneska til at desse motsetningane verkeleg treff.

Filmen tek opp mange tema. Revolusjon, klasse og venskap. På eit generelt nivå. Filmen peikar på store idear, men går ikkje djupt inn i dei. Kanskje det er greit, eller kanskje det gjer han overflatisk. Eg er usikker.

Det kan verke som eg er kritisk, men filmen er nære på å vere veldig god. Han har det meste eg vil ha frå ein film i denne sjangeren. Giù la testa er absolutt noko å sjå, men han står i skuggen av dei filmane han minnar meg om.