Hopp til hovedinnhold
Plakat for Jean de Florette (1986)

Jean de Florette

Film
4

Forteljinga i Jean de Florette er rett på og interessant frå første stund. Og eg er med heilt fram til rulleteksten.

Historia blir rulla ut på roleg vis. Ikkje noko brå tempo her. Det er tid til å etablere miljø og karakterar.

Sentralt står Jean. Han er ein mann frå byen som har arva ein liten gard med ei skjult vasskjelde på. Men naboane hans, Papet og Ugolin, ønsker tomta og vasskjelda, så dei stenger ho av og gøymer ho før Jean får vite at ho finst.

Det som litt uskuldig og artig, men utviklar seg til utspekulert lureri. Og så kjem ein sommar med tørke og varme som tek både den fruktbare jorda og håpet ut av Jean og familien hans.

Filmen vekslar mellom realisme og noko nær eventyraktig Handlinga går føre seg i eit vakkert landskapet. Men undertonen er hard og til tider brutal.

Det er ikkje berre naboane som har eit ansvar. Behind the Seens (behindtheseens.wordpress.com) trekker fram korleis andre i bygda veit om vasskjelda utan å gripe inn. Skribenten les dette som eit spørsmål om kollektivt ansvar og korleis ein behandlar naboen sin. Det gir lureriet ei endå mørkare side. Jean kjempar ikkje berre mot tørken og dei to som motarbeider han, men også mot eit miljø som let det skje.

Skodespelet er utmerka i rolla som Jean (Gérard Depardieu). Og han er truverdig som ein som aldri heilt skjønar at nokon lurer han.

Sjølv om filmen står støtt aleine, blir historia ekstra utfyllande i lag med oppfølgaren Manon des sources, som eg skriv om i eit eige innlegg.

Dette er god fransk film. Eg blir gripen av historia og dei vakre bileta.