
Jimmy Carr: Stand Up
Når det kjem til dissing av folk, folkegrupper og stort sett alt anna, så er Jimmy Carr det beste av standup eg har sett. Her er det så mange grove vitsar om homofili, sjuke folk, aldersgrupper og kjønn at det er litt å gispe over. At han klarer å få folk til å le av det er nok det beste, eg trur ikkje folk torer å la vere å le.
Han plukka ut nokon publikummarar innimellom som han heng skikkeleg ut, og går langt over streken, men likevel ror han seg i land utan at dei andre folka gir uttrykk for at dei føler at han er arrogant. Dessutan er han utruleg flink til å improvisere, merkverdig.
Publikumskontakten er også eit høgdepunkt i omtalen av Stand Up på Well Eye Never (welleyenever.com). Skribenten meiner møta med ulike folk gir variasjon både for salen og for Jimmy Carr sjølv. Det passar godt med inntrykket mitt av kor raskt han finn noko å spele vidare på. Dei ferdige vitsane er skarpe, men det er noko ekstra imponerande ved å sjå han få så mykje ut av det som blir sagt tilbake.
Det beste av britisk standup, og på høgde med Pablo Francisco: Bits and Pieces, men med eit anna fokus. Skal du sjå standup, så må du sjå dette!
