
Maggie Simpson in "The Longest Daycare"
Eg får lite ut av Maggie Simpson in "The Longest Daycare". Animasjonen er god, men poenga fungerer dårleg for meg. Det minner om mykje av det eg har vore mindre nøgd med i dei seinare åra av The Simpsons.
Kortfilmen er lagd til Ayn Rand School for Tots, der den minste i familien blir plassert blant barna som ikkje blir rekna som særleg gåverike. Der oppstår ei lita historie rundt forsøket på å beskytte ein sommarfugl. Det heile er fortalt utan dialog.
Eg oppfattar bruken av Ayn Rand sitt namn som eit forsøk på å svartmale henne. Det er mi vurdering av vitsen, ikkje ei forklaring filmen sjølv gir. For meg er ikkje dette særleg godt treffande satire, og det er heller ikkje noko eg finn mykje humor i.
Richard Gray ser kortfilmen ganske annleis på The Reel Bits (thereelbits.com). Han meiner det korte, ordlause formatet gir nytt liv til ein figur som sjeldan får bere ei større historie. Han framhevar også animasjonen. Det siste er eg samd i, men eg får ikkje den same gleda ut av forteljinga.
Det går an å sjå at noko er godt animert utan å synest at det er ein god kortfilm. Her blir det nettopp slik for meg. Eg likar det tekniske arbeidet betre enn det filmen prøver å seie.
