
Return of the Jedi
Eg har aldri hatt det næraste forholdet til Star Wars-filmane. Eg såg aldri filmane som ung, men har dei siste åra fått sett både dei gamle, dei nye og nokon mindre gode avspinnarane innimellom dette.
Difor går tankane mine når eg ser Return of the Jedi til det eg har hatt eit forhold til siste tida, spelet Star Wars Galaxies: An Empire Divided. Eg samanliknar undervegs, kjenner igjen og blir stort sett svært underhalde både av dette og filmen generelt. Så mykje at filmen overgår filmopplevinga eg hadde med The Empire Strikes Back.
Calvin Jones på The Shape of Cinema (shapeofcinema.substack.com) rosar korleis avslutninga bind saman romslaget, kampen på Endor og møtet med keisaren. For han får dei ulike spora kraft fordi dei arbeider mot same mål. Det gir ein annan inngang enn spelet eg kjenner universet gjennom. Eg finn mykje glede i attkjenninga undervegs, medan denne omtalen peikar på korleis filmen samlar alt til eit stort eventyr. Begeistringa treng tydelegvis ikkje byrje med barndomsminne frå kinosalen.
